Ikon

Gunnar Charles Bothner-By

Ferdig!

June 13, 2009-01.52.15
Juni er over, og diplomoppgaven er levert.

Oppgaven resulterte i er tjenestestrategi for hvordan Deichmanske kan posisjonere seg i forhold til hele den kulturelle arenaen i Oslo. Gjennom aktørnettverk, kalendere, nye kontaktpunkter, applikasjoner og bruk av de sosiale mellomrommene mellom litteraturen og deres leserbase, vil Deichmanske kunne revitalisere katalogen og gjøre seg enda mer relevant for unge brukere.

Oppgaven ble sensurert i mai- juni, og evaluering jeg fikk var veldig god, dog ble det påpekt at problemstillingen kunne vært mer fokusert og løsningsorientert. Jeg fikk ros for prosessen og brukerinvolvering, men ris for bruken av kulturelle prober, her mente sensor at jeg ikke hadde turt å ta i bruk teknikken for alt den er verdt. Kritikken gikk ellers generelt ut på detaljeringsgraden av løsningsforslagene, som forventet.

Det var ett utrolig spennende/hektisk/gøy/frustrerende semester og jeg er godt fornøyd med resultatet, og særlig glad for å ha gjennomført en grundig prosess med stor involvering av brukere og oppdragsgiver. Takk til alle!

Jeg har flyttet til www.gcbb.no der du kan finne prosjekter jeg driver med o.l. (eller snart hvertfall)

Rapporten kan lastes ned her

Advertisements

Arkivert i:1

remix teori/ingenting er ferdig

Advarsel: innholdet i denne posten er til tider omstreifende.

spør du meg er videoen over ett bevis på at den økonomiske modellen rundt opphavsrett vi har idag er utdatert og ikke fungerende. Ikke nok med tiden lagt inn i disse videoene, de ligger ute gratis. se siden thru-you for flere usannsynlige remikser og mash-ups.

En ting som har gnagd på meg, midt i forskjellig tanker jeg har puslet med angående ‘ikke-bøker’, digitale media, annotasjoner og diverse flytende media, er remikser. Remikser som vi kjenner godt fra musikkens verden, er en alternativ versjon av en sang/ett stykke,  ofte produsert av dj’er for å gi nye kvaliteter til musikken. Remiksen som vi kjenner den idag oppstod i tidlig dancehall kultur på60- og 70-tallets Jamaica, der dj’er og produsenter lagde instrumentalversjoner av sanger for å gjøre den mer dansbar. Teknikkene ble fort adoptert av diskoscenen, der klubbpublikumet ville ha lengre stykker å danse til. Etter det har kulturen utviklet seg, og har gjennom sampling, dannet grunnlaget for mye av elektronisk musikk vi hører på idag. Igjen, en historie beskrevet bedre andre steder, som hos remix theory.

Remix i en videre forståelse begynner også å dukke opp i kritisk diskurs. Digital kunst- og media blir mediert- og remediert, tenk på utspredelsen av Creative Commons lisenser, open source- software/dokumentarer/publikasjoner/urbanisme/demokrati, ikke-bøker, kolaborative remakes av filmer, mash-ups osv. (for er ikke wikipedia selv en slags remiks? eller hva med Duchamps ‘Fountain’?). Remiksen behandler alt materiale som uferdig, og har i tillegg often en allegorisk tilnærming til materialet som blir brukt. Det remiksede medias aura er igjen i det nye medie etter remiksen. Nye historier, basert på gammel historie, tilskrevet ny mening.

Hvorfor blogger jeg dette? Jeg føler en sterk sammenheng mellom remiksen og de sosiale media. Heller en å tenke brukere som skapere av helt nye ‘artefakter’, er det heller en omskriving, eller reskriving av mening i eksisterende artefakter som skaper nyhet og kulturell utvikling.

https://i2.wp.com/thispublicaddress.com/tPA4/images/06_05/benjamin.jpg

Relevant lesning:

  • Walter Benjamin ‘The work of art in the age of mechanical reproduction
  • Lawrence Lessig ‘Remix

Arkivert i:1

Amherst Live @Deichmanske

Arkivert i:1



March 01, 2009-14.28.07, originally uploaded by gcbb.

Jeg har vært borte fra bloggen den siste uken, men jeg har ikke sovet! Ett lass med min foreløpige samling har forflyttet seg til min nye leilighet på Sagene.

Hvorfor blogger jeg dette? Ikke så spennende, egentlig

Arkivert i:1

det er en elefant i rommet…

https://i1.wp.com/4.bp.blogspot.com/_pyA14SuAmxM/SY1oeLdQibI/AAAAAAAAALQ/rMrjjiSCqvg/s400/2-06-09kindl5.jpg

Jeg kan selvfølgelig ikke gå stille forbi e-boken (eller lesebrettet om du vil). Det er mange synspunkter, diskusjoner og meninger om denne duppeditten om dagen (med de vanlig mistenkte: pris, opphavsrett og foretningsmodell som headlinere), og det har nok mye å gjøre med at Amazon slapp sin nye versjon Kindle 2 i begynnelsen av februar i år. Kindle er for tiden en av de ledende utøverne, det er nok mye på grunn av tjenesten bak. På samme måte som Apples iPod er en manifestasjon av iTunes tjeneste, er Kindle en skjerm inn til Amazons boksamling, og det er i salg av bøker pengene ligger.

E-boken er noe ganske annet enn en bærbar pc. Kindle er dedikert til lesing, og er veldig liten og portabel så du kan ta med deg den overalt. Samtidig ser den ikke så mye ut som en PC, så det kan føles mindre ut som å være på jobben  når du leser på bussen eller hvor du nå en er. Skjermen bruker ofte en eller annen form for elektronisk papir teknologi, som ikke lar seg oppdatere like raskt som en vanelig skjerm (kan heller ikke vise annimasjoner, og har lavere oppløsning), men er lettere for øyet å lese på. Kindle laster ned bøkene sine over Whispernet (en slags 3G kommunikasjon), og kan sånn sett ikke brukes som en nett leser. Den umiddelbare måten å forstå e-boken på er som en innretning som muliggjør en fullverdig digital versjon av boken.  De egenskapen jeg syntes gjør e-boken mest interessant er mulighetene det digitale mediet gir. Tagging, annotasjon, og kryssreferanser kan gi historier nye dimensjoner, og masse distribusjon gjør selv-publisering mer aktuelt.

Hvorfor blogger jeg dette? e-boken kommer for fullt. I forlengelsen av at alt digitaliseres, er dette en av de første måtene å lese media utenfor PC skjermen. Den er kostbar, samtidig rapporterte  nylig avisen New York Times at det ville være rimeligere for dem å gi hver abonnent en e-bok leser en å trykke avisen. Følger vi den tankerekken, er det ikke så langt unna å tenke at biblioteket kan gi hver bruker sin egen e-bok (biblioteket som leverandør av infrastruktur?) hvor de kan få tak i innhold fra alle katalogene og enda litt fra nettet.

Lenker brukt i dette innlegget:

Resisting the Kindle [Sven Birkerts

Printing The NYT Costs Twice As Much As Sending Every Subscriber A Free Kindle

Electronic Paper [Wikipedia]

Hva skjer med forlagene etter e-boken [Carl Strømmer]

E-bokens første år [aftenposten]

Arkivert i:1, litt av hvert

biblioteket -hvertfall gratis

Arkivert i:1

Om denne bloggen

Mitt navn er Gunnar Bothner-By, og dette er min prosjektblogg for diplomoppgaven min ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Jeg studerer design for interaksjoner- og tjenester, og er opptatt av brukeropplevleser. Diplomoppgaven er i sammarbeid med Deichmanske bibliotek i Oslo, og utforsker nye tjenester for biblioteket i fremtiden.

Siste bilder

notert andre steder

RSS Den siste musikke jeg hørte

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.