Oppgaven resulterte i er tjenestestrategi for hvordan Deichmanske kan posisjonere seg i forhold til hele den kulturelle arenaen i Oslo. Gjennom aktørnettverk, kalendere, nye kontaktpunkter, applikasjoner og bruk av de sosiale mellomrommene mellom litteraturen og deres leserbase, vil Deichmanske kunne revitalisere katalogen og gjøre seg enda mer relevant for unge brukere.

Oppgaven ble sensurert i mai- juni, og evaluering jeg fikk var veldig god, dog ble det påpekt at problemstillingen kunne vært mer fokusert og løsningsorientert. Jeg fikk ros for prosessen og brukerinvolvering, men ris for bruken av kulturelle prober, her mente sensor at jeg ikke hadde turt å ta i bruk teknikken for alt den er verdt. Kritikken gikk ellers generelt ut på detaljeringsgraden av løsningsforslagene, som forventet.

Det var ett utrolig spennende/hektisk/gøy/frustrerende semester og jeg er godt fornøyd med resultatet, og særlig glad for å ha gjennomført en grundig prosess med stor involvering av brukere og oppdragsgiver. Takk til alle!

Jeg har flyttet til www.gcbb.no der du kan finne prosjekter jeg driver med o.l. (eller snart hvertfall)

Rapporten kan lastes ned her

Først:

Sommerlesning etter levert oppgave:

Boka  ‘Pride and Prejudice and-Zombies’ kom ut rett før påske. Det er som titelen tilsier, en re-wright av Jane Austen´s (klassiker) ‘Pride and predjudice’, nå med blodsprut og hjerne masse! Ett sårt påtrengt dramatisk tilegg spør du meg: blurben sier:

“”It is a truth universally acknowledged that a zombie in possession of brains must be in want of more brains.” So begins Pride and Prejudice and Zombies, an expanded edition of the beloved Jane Austen novel featuring all-new scenes of bone-crunching zombie mayhem… Complete with romance, heartbreak, swordfights, cannibalism, and thousands of rotting corpses, Pride and Prejudice and Zombies transforms a masterpiece of world literature into something you’d actually want to read.”

Skrevet av cJane Austen og  Seth Grahame-Smith, en manus forfatter i Hollywood, er dette ett eksempel på avansert remiks som tar ett velkjent verk inn i en ny kontekst i en ny tid.

Så:

En bråte, litt mindre avansert remiks  (dog gjerne like effektfult), er å finne på Youtube.

En av de siste bølgene av spoofs er reaksjoner på  The National Organization for Marriage ´s kampanje mot homofilt ekteskap i USA. Da reklamefilmen kom ut viste det seg at det var skuespillere som gav seg ut for å være ekte bekymrede foreldre fra massachuset og california, og kampanjen kom under nøye gransking av folk. Ett av resultatene er hundrevis av parodier, mashups og remikser av filmen på youtube:

etc…

hvorfor blogger jeg dette? Youtube er ett godt eksempel på forskjellige grader remiks og manipulering av video. En kanal der folk kan reagere og uttrykke seg med korte poeng ved å klippe og lime sammen fra forskjellige kilder. Videoene er av veldig variert kvalitet, noen sofistikerte og elegante, andre med uklare poeng eller veldig internt innhold.Men Youtube viser ett mangfold av meninger/innfallsvinkler, og hvor mange som bruker muligheten for å utrykke seg.

‘Pride and predjudice and zombies’ viser hvor vanskelig/krevende en god remiks kan være. Remiksen krever innsikt, motivasjon og en god del verktøysferdigheter. Er dette noe bibliotekene bør bistå med i fremtiden?

En ting som har gnagd på meg, midt i forskjellig tanker jeg har puslet med angående ‘ikke-bøker’, digitale media, annotasjoner og diverse flytende media, er remikser. Remikser som vi kjenner godt fra musikkens verden, er en alternativ versjon av en sang/ett stykke,  ofte produsert av dj’er for å gi nye kvaliteter til musikken. Remiksen som vi kjenner den idag oppstod i tidlig dancehall kultur på60- og 70-tallets Jamaica, der dj’er og produsenter lagde instrumentalversjoner av sanger for å gjøre den mer dansbar. Teknikkene ble fort adoptert av diskoscenen, der klubbpublikumet ville ha lengre stykker å danse til. Etter det har kulturen utviklet seg, og har gjennom sampling, dannet grunnlaget for mye av elektronisk musikk vi hører på idag. Igjen, en historie beskrevet bedre andre steder, som hos remix theory.

Remix i en videre forståelse begynner også å dukke opp i kritisk diskurs. Digital kunst- og media blir mediert- og remediert, tenk på utspredelsen av Creative Commons lisenser, open source- software/dokumentarer/publikasjoner/urbanisme/demokrati, ikke-bøker, kolaborative remakes av filmer, mash-ups osv. (for er ikke wikipedia selv en slags remiks? eller hva med Duchamps ‘Fountain’?). Remiksen behandler alt materiale som uferdig, og har i tillegg often en allegorisk tilnærming til materialet som blir brukt. Det remiksede medias aura er igjen i det nye medie etter remiksen. Nye historier, basert på gammel historie, tilskrevet ny mening.

Hvorfor blogger jeg dette? Jeg føler en sterk sammenheng mellom remiksen og de sosiale media. Heller en å tenke brukere som skapere av helt nye ‘artefakter’, er det heller en omskriving, eller reskriving av mening i eksisterende artefakter som skaper nyhet og kulturell utvikling.

Relevant lesning:

• Walter Benjamin ‘The work of art in the age of mechanical reproduction‘
• Lawrence Lessig ‘Remix‘

Jeg skrev tidligere om Things our friends have written on the internett, en fanzine/prozine som har tatt ‘det beste av internett’ (bloggposter, tweets, artikler) og publisert det i avisformat. Etter det kom jeg og over Hacking the Earth en bok samlede essay av Jamais Cascio, orginalt publisert som blogginnlegg på openthefuture og worldchanging. Cascio sier selv at selve omformatteringen gjorde at han oppdaterte, og formaliserte tekstene, og fjernet selve bloggaspektet. Det  er alikevel noe felles med Things our friends… og Hacking the earth. Begge utrykker en følelse av noe nytt og og uforusett i formatet.
Her kommer the unbook in i bildet. The unbook (jeg tror ikke ikkebok er en dekkende betegnelse) er en betegnelse funnet opp av Dave Gray og Jay Cross i 2008, og skal beskrive bøker som publiseres i påløpende versjoner. Boka lanseres som en nullversjon, og nettforum lar lesere og lærde ta del i diskusjoner rundt idéene presentert. Senere versjoner vil skrives om, og inneholde oppdateringer og endringer i diskusjonen, og slik vil den fortsette å utvikle seg. Eksempler på unbok er Dave Gray´s egne Marks and Meaning (som fortsatt er i version 0. ett år etter lansering) og Adam Greenfields forestående bok The City Is Here For You To Use (les innholdsfortegnelse/outline og kommenter).

Hvorfor blogger jeg dette? Referanse til eksisterende tjenester/produkter/artefakter til opgaven. Bruk av trykktjenester som blurb.com og lulu.com, gjør terskelen til selvpublisering av innhold lav. Dette kombinert med web 2.0 og open source tankesett gjør det mulig med nye eksperimenter innen tekstbasert media. Oså beskrevet som en overgang fra event(lanseringen av en bok) til prosess (diskusjoner og utvikling av innholdet til boka).

Forrige uke holdt jeg  på å skrive ett innleg om web 2.0, og nye sosiale tjenester som kan ha innflytelse på hvordan bibliotekstjenesten vil se ut i fremtiden (les notater her). Jeg fant imidlertid ut at det finnes flere smarte hoder som tenker og skriver om disse tingene, og fant ut at det vil være mer nyttig å se denne filmen en å skrive for mye.

Uansett: På fredag hadde Marianne og jeg en uformell konseptevaluering med fire elever fra Elvebakken Vgs. og Kenneth fra Deichmanske. Gjennomgangen gikk veldig bra, elevene viste heftige muskler i sin kunnskap om teknologi og media, og klarte å trekke linjer mellom ideene. Konseptene ble dekomponert ett etter ett, og vi fikk gode diskusjoner rundt hva som kunne fungere, hva som måte skjæres bort og hvor det var muligheter. Alt i alt en veldig bra gjennomgang!

Hvorfor blogger jeg dette? Enda ett skritt mot slutten av diplomen. Engasjementet i gjennomgangen viste hvor bra det kan være å ha med faktiske brukere i utviklingen. De kom med poeng, og verifiserte mistanker vi hadde brukt lang tid på å få frem selv.

March 13, 2009-17.02.10, originally uploaded by gcbb.

(takk til utopia retro modern for tyvlån av titlel)

Bildet sier alt.

Forrige uke ble kandidatene til konkurransen om ett nytt bibliotek og Munch museum i Bjørvika presentert for almenheten. Jeg tok en (veldig kjapp runde) for å se. Ikke de helt store overraskelsene der, visjoner om ett åpent multifunksjonelt bibliotek programmert inn i forskjellige mer eller mindre spektakulære bygg.

Et forslag kombinerer bibliotekområder med boområder, andre er presentert som kulturelle membraner mellom byen og fjorden (les. Operaen). Det forslaget jeg syntes virket mest interessant var ett som faktisk så for seg muligheten for en annen type bruk av biblioteket en den vi har idag, og holdt av rom for det.

Presentasjoner kan lastes ned her (PDF)

Hvorfor blogger jeg dette? Konkurransen har igrunnen ikke stor påvirkning for oppgaven min, men jeg kan ikke unngå å vurdere den. Overraskende konvensjonelle forslag, selv om de selvfølgelig svarer på en bestemt brif. Forslagene spiller liksom på hvor de har plassert bokhylla. Mer kommer sikert til å følge

PROBEIT!-20, originally uploaded by gcbb.

Prober er tilbake, jeg har kartlagt og tolket, og skal sette sammen ett lite kapitel om dette i den skriftlige leveringen. For å se noen av bildene som kom ut gå hit . Hva slags resultat kan man egentlig forvente av en slik probe? Det er viktig å vite at utfallet av slike prober er høyst uvisst, og absolutt ikke analyserbart, hvertfall på en rasjonell måte. Bakgrunnen for å sende ut prober for min del var å ha materiale for å bygge personas utifra, og det har jeg fått. Ellers er materialet til inspirasjon, og gir ideer. Blant annet har soverommet, og “ytring” vært gjentakende tema.

Det er enda usikkert å si om probene var suksessfulle, men jeg ser hvertfall en del ting som kan gjøre anderledes neste gang:

• Preppe subjektene mer på forhånd, oppvarming og innføring.
• Klarere mer spesifikke oppgaver (jeg gav noen tvetydige/uklare oppgaver med vilje for å se hvordan resultatet ble. Det viste seg å være forvirrende/uinspirerende.)
• Strengere regler!
• Oppfølging under perioden for å “tvinge” subjektene inn i oppgaven
• Klarere ROI for subjektene så de lettere blir dratt videre i utvikling av oppgavene.

Hvorfor blogger jeg dette? Refleksjoner over en av øvelsene i oppgaven/materiale til skriftlig levering.

Jeg har vært borte fra bloggen den siste uken, men jeg har ikke sovet! Ett lass med min foreløpige samling har forflyttet seg til min nye leilighet på Sagene.

Hvorfor blogger jeg dette? Ikke så spennende, egentlig

Jeg kan selvfølgelig ikke gå stille forbi e-boken (eller lesebrettet om du vil). Det er mange synspunkter, diskusjoner og meninger om denne duppeditten om dagen (med de vanlig mistenkte: pris, opphavsrett og foretningsmodell som headlinere), og det har nok mye å gjøre med at Amazon slapp sin nye versjon Kindle 2 i begynnelsen av februar i år. Kindle er for tiden en av de ledende utøverne, det er nok mye på grunn av tjenesten bak. På samme måte som Apples iPod er en manifestasjon av iTunes tjeneste, er Kindle en skjerm inn til Amazons boksamling, og det er i salg av bøker pengene ligger.

E-boken er noe ganske annet enn en bærbar pc. Kindle er dedikert til lesing, og er veldig liten og portabel så du kan ta med deg den overalt. Samtidig ser den ikke så mye ut som en PC, så det kan føles mindre ut som å være på jobben  når du leser på bussen eller hvor du nå en er. Skjermen bruker ofte en eller annen form for elektronisk papir teknologi, som ikke lar seg oppdatere like raskt som en vanelig skjerm (kan heller ikke vise annimasjoner, og har lavere oppløsning), men er lettere for øyet å lese på. Kindle laster ned bøkene sine over Whispernet (en slags 3G kommunikasjon), og kan sånn sett ikke brukes som en nett leser. Den umiddelbare måten å forstå e-boken på er som en innretning som muliggjør en fullverdig digital versjon av boken.  De egenskapen jeg syntes gjør e-boken mest interessant er mulighetene det digitale mediet gir. Tagging, annotasjon, og kryssreferanser kan gi historier nye dimensjoner, og masse distribusjon gjør selv-publisering mer aktuelt.

Hvorfor blogger jeg dette? e-boken kommer for fullt. I forlengelsen av at alt digitaliseres, er dette en av de første måtene å lese media utenfor PC skjermen. Den er kostbar, samtidig rapporterte  nylig avisen New York Times at det ville være rimeligere for dem å gi hver abonnent en e-bok leser en å trykke avisen. Følger vi den tankerekken, er det ikke så langt unna å tenke at biblioteket kan gi hver bruker sin egen e-bok (biblioteket som leverandør av infrastruktur?) hvor de kan få tak i innhold fra alle katalogene og enda litt fra nettet.

Lenker brukt i dette innlegget:

Resisting the Kindle [Sven Birkerts

Printing The NYT Costs Twice As Much As Sending Every Subscriber A Free Kindle

Electronic Paper [Wikipedia]

Hva skjer med forlagene etter e-boken [Carl Strømmer]

E-bokens første år [aftenposten]